Den nye typen arbeidsplass

Behovet for etter- og videreutdanning øker i takt med utviklingen i samfunnet generelt. I de fleste yrker og bransjer er jevnlig faglig påfyll helt nødvendig for å holde seg oppdatert innen fagområde.

Et litt annerledes blogginnlegg denne gang, men dette er et område som bør få mer oppmerksomhet fordi det berører mange arbeidsplasser, også innen IT.

    De fire industrielle revolusjonene

    Den første industrielle revolusjon strakk seg over en drøy hundreårsperiode fra omkring 1760 til 1870, og perioden kjennetegnes av at man tok i bruk vann og damp for å drive maskiner.  Den andre industrielle revolusjonen var fra omkring 1880 til 1920 og var en industriell omstillingsprosess som kom som en konsekvens av introduksjonen av elektrisk strøm og innføring av masseproduksjon. I den tredje industrielle revolusjonen, som startet tidlig på 1970-tallet, ble bedriftene dramatisk omorganisert som en konsekvens av innføringen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Den fjerde industrielle revolusjonen skjer nå!  Nye forretningsmodeller, automatisering og robotifisering er i ferd med å endre arbeidslivet fundamentalt, og konsekvensene vil bli store.

      Kompetanse er den nye kapitalen

      World Economic Forum rapporten «Future of Jobs, 2018» sier at så mye som 54% av alle ansatte i store bedrifter trenger oppdatert kompetanse for at organisasjonen fullt ut skal kunne utnytte sine vekstmuligheter. Uten kompetanseheving vil bare 2% av arbeidstakerne ha en optimal mulighet for overgang til nye arbeidsplasser, mens hele 16% ikke vil ha noen mulighet i det hele tatt. De fleste av oss må innstille oss på at det vil bli nødvendig å endre karriere flere ganger i løpet av tiden man er yrkesaktiv. Oppdatert kompetanse blir da avgjørende. Som McKinsey-topp Dominic Barton sa det til Dagens Næringsliv 30.12.18 «Folk vil le av oss om 20 år og si: Er dere seriøse? Sluttet dere virkelig å studere da dere var 24 år?»

        Uten nødvendig kompetanse stiller man svakt i arbeidsmarkedet. En massiv innsats er med andre ord nødvendig for å beskytte arbeidstakere fra en forventet bølge av automatisering fra den fjerde industrielle revolusjonen. Eksperter spår store endringer allerede i 2019-2022, og at vi nå går inn i en epoke full av utfordringer, men også nye muligheter. OECD Rapporten «Policy Responses to New Forms of Work» som kom 21. mars 2019, gir en oversikt over politiske tiltak som blir tatt av OECD, EU og G20 landene som svar på økende mangfold i arbeidsformer, men på individnivå må arbeidstakere selv engasjere seg i livslang læring. For bedriftenes HR avdelinger vil strategier for «re-skilling» og «up-skilling»  være kritiske suksessfaktorer.

          En ny type arbeidsplasser

          Endringen har allerede pågått i noen år, og vil fortsette. Men en reduksjon av antall  jobber på grunn av fremvoksende teknologier er ikke den største trusselen. Arbeidets natur forandrer seg, og det er det vi må forberede oss på.

            I Norge er det et potensiale for at opptil en tredjedel av de alle eksisterende jobber kan automatiseres innen 2030. Det vil i så fall berøre over 800.000 arbeidstakere. Analyseselskapet Gartner har beregnet at i 2020 vil kunstig intelligens (AI) ha generert flere arbeidsplasser enn teknologien har eliminert. Men, mens de nye jobbene krever mye kunnskap og  kompetanse, er de jobbene som elimineres rutinepreget. Det er dette som gjør AI så skummelt. Som Erna Solberg sa under sitt foredrag på ICDE Lillehammer Lifelong Learing Summit, februar 2019. «Vi må erkjenne at noen jobber vil bli utdaterte, men vi kan ikke akseptere at folk blir utdaterte.» 

              Der ligger utfordringen.

              Legg igjen en kommentar

              Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *