Servant leadership – en tjenende leder

Uttrykket «servant leadership» ble introdusert av Robert K Greenleaf i essayet «The Servant as Leader» som han publiserte på 1970-tallet.

Den beste lederen er den hvis eksistens knapt merkes av folket … Når arbeidet er fullført, sier alle det var vi selv som oppnådde det!

Lao Tzu 

Sitatene over er fra den kinesiske filosofen Lao Tzu som levde ca. 500 år f.kr. og beskriver en leder som tjener sine undersåtter like mye som undersåttene tjener ham. Denne filosofien er grunnlaget for den ledelsesteorien som Robert Greenleaf på 1970-tallet definerte som servant leadership eller «tjenende ledelse» på norsk.

    Samtidig som vi går igjennom store endringer med digitalisering og fremveksten av agile organisasjoner opplever vi at tradisjonelle, hierarkiske styringsmodeller utfordres av nye modeller basert på teamarbeid og fellesskap. Med det kommer også fremveksten av en ny type ledere. En som prøver å involvere andre i beslutningene, er opptatt av etisk og omsorgsfull oppførsel, og som prøver å styrke den personlige veksten til ansatte samtidig som organisasjonen og dens produkter utvikles. Med andre ord en «servant leader» som deler makt og setter de ansattes behov først og hjelper dem å utvikle seg og yte på best mulig måte. Ordene tjener og leder blir ikke lenger sett på som motstående.

      Se også : Kultur er nøkkelen til digital transformasjon

        De viktigste elementene i teorien om tjenende ledere er:

        • En leder skal være en person som arbeidstakere kan forholde seg til
        • Å tjene fremfor å kommandere, for å sikre suksess og makt til den ansatte.
        • En tjener kan bare bli leder hvis lederen først er en tjener for sin underordnede.
        • Slik oppførsel fra en leder vil føre til at arbeidstakere blir sunnere og klokere og til slutt besitter egenskapene til den tjenende lederen selv

        Bakgrunn

        Begrepet servant leader, tjenende leder, ble først introdusert i et essay fra 1970 med tittelen «The Servant as Leader», skrevet av Robert K. Greenleaf (1904–1990). Ideen om tjeneren som leder kom delvis fra Greenleafs egne erfaringer fra et halvt århundre med organisasjonsutvikling, delvis fra at han på 1960-tallet leste Hermann Hesses novelle «Journey to the East» – en beretning om en mytisk reise av en gruppe mennesker på åndelig søken. Novellen satt Greenleaf på tanken om at en stor leder oppleves først som en tjener for andre, og at dette enkle faktum er sentralt i hans eller hennes personlighet. Ekte ledelse kommer fra dem hvis primære motivasjon er et dypt ønske om å hjelpe andre.

          Hva gjør en tjenende leder?

          Greenleaf sa det så enkelt at en tjenende leder er en som er en tjener først.

            The servant-leader is servant first. It begins with the natural feeling that one wants to serve. Then conscious choice brings one to aspire to lead. The best test is: Do those served grow as persons; do they, while being served, become healthier, wiser, freer, more autonomous, more likely themselves to become servants?

            Robert K. Greenleaf

              En tjenende leder søker å lytte og være mottakelig for det som blir sagt (og ikke sagt!).  Å lytte inkluderer også å komme i kontakt med ens egen indre stemme og søke å forstå hva egen kropp, ånd og sinn kommuniserer.  Å lytte, kombinert med regelmessige refleksjon, er nødvendig for videre vekst. Han eller hun bestreber seg på å forstå og ha empati med andre, og er engasjert i den personlige veksten til hvert enkelt individ. Mennesker må bli akseptert og anerkjent for sitt unike vesen og ikke avvist, også om lederen nekter å akseptere deres oppførsel eller prestasjoner.

                Et annet kjennetegn ved tjenende ledere er avhengighet av overtalelse og konsensus, snarere enn egen autoritet, når det skal tas beslutninger i en organisasjon. Tjenende ledere har ofte også evnene til å «drømme store drømmer», tenke langsiktig og se utover daglige utfordringer.

                  Personlig utvikling

                  Teorien om tjenende ledelse fungerer både på organisatorisk og personlig nivå.  For enkeltpersoner gir det et verktøy for personlig vekst: åndelig, profesjonelt, følelsesmessig og intellektuelt. Man lærer at til tross for ego og ambisjonene er det tider hvor det er bedre å følge enn å lede.

                    Generell innsikt, spesielt selvinnsikt, styrker den tjenende lederen. Innsikten hjelper en også til å forstå spørsmål som involverer etikk og verdier.

                      Se også : Etiske regler for prosjektledere

                        En tjenende ledere setter av tid til refleksjon og ettertanke, og er åpen for personlig vekst, nye ideer og endring.  For dem er endring en livslang forpliktelse. Det vil også si å observere egen oppførsel og gjøre endringer i sin atferd på grunnlag av erfaringer. Overordnet handler det om å finne mening i livet man lever, tilfredshet med det man gjør, og identifisere muligheter, være oppmerksom overfor andre og takknemlig for egen lykke.

                          Hva betyr det for organisasjonen?

                          Hvem tror folk de jobber for?  Menneskene over dem? I det øyeblikket man tror man jobber for personen over seg, sjefen, antar man at jobben er å etterkomme hans eller hennes ønsker.  Når det oppstår en konflikt mellom hva kundene vil og det sjefen ønsker, vinner sjefen. Tjenende ledelse snur den tradisjonelle pyramiden opp ned.  Hvem er da på toppen av organisasjonen?  Kundene! Og hvem er i bunnen? Ledelsen!

                            Se også : Hva er Voice of Customer?

                              Gamle hierarkiske styringsmodeller, der ansatte tildeles oppgaver ovenfra og ned, fungerer dårlig i smidige organisasjoner. Men ledere ønsker fortsatt å vite at arbeidsinnsats og bruk av ressurser er i tråd med selskapets mål og strategier, og ansatte vil vite hvordan det de gjør påvirker virksomhetens resultater. For å oppnå langsiktig suksess trenger organisasjoner systemer, strukturer og ledelse som motiverer alle til å bidra. Når de ansatte har forstått hvordan innsatsen deres er tilpasset virksomhetens strategiske mål er de bedre i stand til å oppnå resultater som underbygger disse målene.

                                Forskningsbaserte studier har vist at tjenende lederskap har en positiv effekt på organisasjoners resultater og kan bidra til bedre samhandling, samarbeid og økt kreativitet.

                                  Agile metoder og tjenende ledelse

                                  Det Agile Manifest har klare referanser til tjenende ledelse.  Verdiene «Individer og samspill framfor prosesser og verktøy» og «Samarbeid med kunden framfor kontraktsforhandlinger» understreker fokuset på samarbeid og å tjene andre.

                                    Ideen om tjenende ledelse er spesielt viktig i prosjekter med høyt usikkerhetsnivå. Metoden er Ideell for et smidige miljø som krever en adaptiv tilnærming, og:

                                    • Mye individuell kreativitet kan være nødvendig for å finne en optimal løsning
                                    • Maksimal kreativitet krever at teamet styrkes så mye som mulig.
                                    • Man i utgangspunktet krever en mykere lederstil som legger vekt på å styrke andre. 

                                    Tjenende ledelse er i tråd med Scrum-verdiene om mot, åpenhet, respekt, fokus og engasjement. Det er ryggraden i Scrumleder (Scrum Master) rollen, der oppgaven er å veilede scrumteamet, og å følge opp arbeidet i sprinten i henhold til målsettingen.

                                      Legg igjen en kommentar

                                      Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *