Serverløs IT og Multi-cloud

Cloud computing fortsetter å overraske med sin stadig voksende adopsjon og innflytelse på hele teknologibransjen. Serverløs IT og multi-cloud er to begreper det snakkes mye om for tiden.

En nylig undersøkte fra DZone viser en økning fra 2017 til 2018 for alle de tre store skyleverandørene. Amazon Web Services (AWS) er fortsatt den mest populære skygtjenesten, men bruken av både Microsoft Azure og Google Cloud økte også betydelig det siste året.

Undersøkelsen viste også at frykten for skyen er overdrevet – det samme er forventningene.

Bruk av serverløse rammeverk økte i 2018 med 14% for AWS Lambda, 6% for Azure Functions og 3% for Google Cloud Functions. 39% av virksomhetene som deltok i undersøkelsen hadde en multi-cloud implementering med mer enn en skyleverandør.

Etterhvert som adopsjonsraten av skyteknologi øker kan vi forvente at flere organisasjoner vil utforske både serverløse og multi-cloud implementasjoner.

Serverløs arkitektur

Serverløs arkitektur er en måte å tilnærme seg cloud computing på der skyleverandører administrerer serverressurser på en dynamisk måte. Ved å kombinere tredjeparts cloud services, logikk på klientsiden og muligheten til å benytte skybaserte tjenester via triggere, leveres en serverløs arkitektur, ofte referert til som Functions-as-a-Service (FaaS).

De viktigste fordelene med dette er:

  • Trenger ikke bekymre seg for vedlikehold
  • Lavere kostnader
  • Enkel konfigurering av ulike miljø

Men ingen teknologi er perfekt. Det er også ting som gjør at tradisjonell serverarkitektur vil gi bedre resultater enn en serverløs løsning. Som:

  • Serverløse funksjoner kan vanligvis bare nås som private APIs.
  • Serverløse arkitekturleveranser har en maksimal timeoutgrense

Multi-cloud

Multi-cloud defineres som en tilnærming som kombinerer mer enn en sky (offentlig eller privat), fra mer enn en skyleverandør.

Flere bedrifter opplever nå at gamle sky-strategier ikke lenger oppfyller bedriftens krav. Samtidig oppstår det nye løsninger og tjenester i markedet som kan lette og forbedre DevOps prosesser, og dermed gi bedre resultater og lavere TCO. Men når arkitekturen er bygd rundt en bestemt skyplattform kan migrering bli nesten umulig og selskapet kan i praksis sitte fast hos en leverandør. Hvis prosjektene bygges på en multi-cloud tilnærming får man en standard kompatibilitet med ulike leverandører og kan når som helst flytte til den mest hensiktsmessige leverandøren.

Et produksjonsmiljø har definerte krav til ytelse og kapasitet, så her velger man det mest passende skyalternativet, som kan være ganske dyrt. Men før løsninger kommer i produksjon går prosjektet gjennom en livssyklus med utvikling, testing og staging. Resultatet blir at man betaler en høy pris i alle ledd.
Multi-cloud gir muligheten til å mikse og matche prisplaner for infrastruktur fra ulike leverandører for å møte ikke bare teknologibehov, men også tilgjengelige budsjetter. Ulike typer data kan også distribueres enten til den generiske offentlige skyen, eller holdes på en sikrere og isolert privat sky.

Overgang til multi-cloud krever imidlertid grundige forberedelse, smart koordinering av mennesker og ressurser, tålmodighet og positiv tenkning. Noen av de største utfordringene som må tas hensyn til er:

  • En utvidelse av antall skymiljøer fører vanligvis til at man må investere mer i kompetanse, verktøy og ressurser som kreves for å drifte miljøene effektivt.
  • Å drifte flere skymiljø krever menneskelige ressurser og tid. Hver leverandør har sine egne portaler, APIer og prosesser som må administreres.
  • Flere skyplattformer betyr flere mulige sårbarheter og krever derfor ekstra fokus på IT sikkerhet.

Du kan lese mer om DZone undersøkelsen her

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *